Sitater

Denne siden inneholder sitater fra kjente forskere og vitenskapsmenn. Siden er forsatt under bearbeidelse, og som dere ser er det noen småfeil ved designet. Vi lar likevel siden ligge åpen, og finpusser på dette litt etterhvert. Sitatene viser med all tydelighet at mange av vitenskapens gründere var troende kristne, og kreasjonister.

Stephen Snobelen, assisterende professor i vitenskaps -og teknologihistorie ved Kings College University, Halifax, Canada:

«Det kan lyde fremmed, men vitenskapen vil for alltid stå i milliongjeld til Bibelske literalister.»

Sitater av kjente vitenskapsmenn om vitenskap, gudstro og skapelse:

Nikolaus Copernikus (1473-1543):

“Likeledes, når det gjelder de andre planetene skal jeg forsøke – med Guds hjelp; uten ham er det ikke noe vi kan gjøre – å foreta en mer detaljert undersøkelse…”,

“Hvor overmåte flott er det guddommelige verk av den beste og største kunstner.”

Sir Francis Bacon (1561-1626):

Det er ingen tvil om at Francis Bacon så på Bibelen som den grunnleggende autoritet.

“For vår frelser sier, -Dere tar feil fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds kraft, og han legger for oss to bøker eller verk å studere for å unngå å ta feil; først skriften som åpenbarer Guds vilje, dernest skapningen som uttrykker hans kraft; hvorav den siste er en nøkkel til den første:…”/blockquote>

Johannes Kepler (1571-1630):

Følgende to sitater viser noe av hva Kepler stod for:

“Jeg er en kristen, og Den augsburgske bekjennelse som jeg er oppdratt i, har jeg tatt med meg. Gang på gang har jeg gjennomforsket dens begrunnelse, og daglig prøver jeg den i min tanke. Derfor holder jeg fast på den. Jeg har ikke lært å hykle. Religionen er for meg alvor, og jeg tåler ingen lek med den.”

“Nå kan jeg endelig, ut fra de beviser jeg har, løfte mine øyne og hender mot himmelen og Lysets Far. På enkelt vis ber jeg: Å, du, som gjennom naturens lys skaper lengsel etter nådens lys for ved dette å føre oss inn i herlighetens lys – Skaper og Herre, jeg takker deg for at du i ditt skaperverk har latt meg finne fryd. Jeg har funnet grunn til å juble over dine henders verk. Se, nå har jeg fullendt mitt livsverk, og jeg har brukt all den kraft du har gitt meg. Jeg har gjort ditt herlige verk tilgjengelig og leselig for menneskene – så langt min trange forstand har kunnet gripe det … Så må du også gi nåde slik at denne framstilling tjener deg og sjelenes helligelse, og på ingen måte blir stående i veien.”

“Den som velger å finne sin skjebne i stjernene har aldri gått på en skikkelig skole og har aldri pusset fornuftens lampe som Gud har tent inne i han.”

René Descartes (1596-1650):

“…[ideen om] en høyeste Gud, evig, uendelig, uforanderlig, allvitende, allmektig, og skaper av alle ting som er utenfor ham selv, er utvilsomt mer virkelig i seg selv en de ideene som representerer endelige substanser”

“For hvordan kunne det være mulig for meg å vite at jeg tviler og begjærer, altså at det mangler meg noe og at jeg ikke er helt perfekt, uten at jeg har i meg en ide om et vesen mer perfekt enn meg selv og sammenlignet med dette blir klar over mine egne svakheter?”

“Vår forestilling om Gud er nødt til å komme fra Gud. Altså finnes Gud.”

“Gud har skapt himmelen og jorden og alt som i dem er.”

“…fra det faktum at jeg eksisterer kan jeg med sikkerhet konkludere at Gud eksisterer, …”

Blaise Pascal (1623-62):

I Pensées finner vi Pascals veddemål, som er meget kjent. Det går ut på følgende:

Enten finnes Gud, eller så finnes han ikke. Hva skal vi tro? Det er 50 % sjanse for å ta feil.

Pascals veddemål:

1. Hvis du tror på Gud og har rett, vinner du alt.

2. Hvis du tror på Gud og tar feil, taper du ingenting.

4. Hvis du ikke tror på Gud og tar feil, kommer du til helvete.

Rent matematisk er det altså dumt å ikke tro på Gud; du har ingenting å tape, men alt å vinne på å tro.

3. Hvis du ikke tror på Gud og har rett, vinner du ingenting.

Robert Boyle (1627-1691):

“Vi kan forstå at Gud fra begynnelsen skapte materien i form av svært små partikler som er for små til å kunne sees hver for seg.”

Gottfried Wilhelm von Leibniz (1646-1716):

“Men det er kunnskapen om nødvendige og evige sannheter som skiller oss fra dyrene og gir oss fornuften og vitenskapene, som løfter oss opp til kunnskap om oss selv og om Gud.”

“Det er bare en Gud, og denne Gud er tilstrekkelig.”

“Dessuten, det er ingen annen hypotese enn denne (som jeg våger å kalle bevist) som på en tilstrekkelig måte opphøyer Guds storhet.”

Sir Isaac Newton (1642-1727):

Newton skriver om solsystemet:

„Dette overmåte vakre systemet bestående av solen, planetene og kometene, kan bare fremkomme ved et intelligent og mektig vesens råd og velde. Og hvis stjernene er senter for andre tilsvarende system, må alle disse, som er formet ved den samme vise rådslutning, være den Enes herredømme. Særlig siden lyset fra stjernene er av samme natur som sollyset, -fra hvert eneste system strømmer lyset til alle de andre systemene, og for at systemene ved sin gravitasjonskraft ikke skulle falle inn i hverandre må Han ha plassert disse i enorme avstander fra hverandre.”

Videre skriver han:

„Dette Vesen styrer alle ting, ikke som verdens sjel, men som Herre over alt; og som betegnelse på hans herrevelde kalles han Herre Gud pantokratos (allmektig, overs. anm.), eller Universell Hersker; …Den Høyeste Gud er et evig Vesen, uendelig, absolutt perfekt…Han er evig og uendelig, allmektig og allvitende, det vil si hans væren strekker seg fra evighet til evighet, hans nærvær fra uendelighet til uendelighet, han styrer alle ting og kjenner alle ting som er eller kan bli gjort. Han er ikke evighet og uendelighet, men evig og uendelig..”

Om vår evne til å forstå Gud skriver han:

„Slik en blind mann ikke har noen ide om farger, slik har heller ikke vi noen ide om måten Gud vet og forstår alle ting.”

Karl Friedrich Gauss (1777-1855):

Et annet sitat viser hvordan han gav Gud æren:“

“Endelig for to dager siden lyktes jeg, ikke på grunn av mine harde anstrengelser men på grunn av Guds nåde. Lik et plutselig lynglimt ble gåten løst.”

James Clerk Maxwell (1831-1879):

“Samtidig synes jeg at hver enkelt burde gjøre alt han kan for å fatte universets omfang, orden og enhet, og bære disse ideene med seg når han leser skriftsteder som det første kapittelet i Kolosserbrevet. Like mye som en utvidet forståelse av jordens omfang og enhet vil være oss til hjelp når vi leser Salme 8, Hebreerne 2:6 etc.”[30]“Jeg mener at vitenskapsmenn, så vel som andre menn trenger å lære av Kristus. Og jeg mener at kristne som har vitenskapelige evner, trenger å studere vitenskap slik at deres forståelse av Guds herlighet kan nå sitt fulle mål.”[31]

Louis Pasteur (1822-1895):

“vitenskapen bringer mennesket nærmere Gud.”

“Jo mer jeg studerer naturen, desto mer beundrer jeg Skaperens verk.”