Nidkjærhet for Jerusalem

Mar 8th, 2015 | By Torstein-Laila | Category: Bibelundervisning, Sakarja, [forsiden], [pastoren.no], profeti

Jeg har akkurat lest gjennom kapittel åtte i Sakarja fra flere forskjellige bibeloversettelser. Det første som slår meg er Guds nidkjærhet for Jerusalem. Han sier: “Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne”, og videre “Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem”. Videre gir han løfter om Jerusalems fremtid, om hvordan byen skal bli befolket. Her skal det bo både unge og gamle, og gatene skal være fulle av liv.
De gamle skal lene seg over sine staver i samtaler, og de unge skal leke i gatene.

Når Gud taler disse ordene til Israel er dette i en tid hvor byen på ingen måte var tett befolket. En gruppe på ca. 50 tusen jøder forlot Babylon under Serubabels lederskap . Senere kom det flere bølger av immigrasjon. Grunnmuren for templet ble lagt ca. 16 år tidligere, og profetene Haggai og Sakarja oppmuntret folket til å gjenoppta arbeidet. Fem år senere ble templet innviet.

Oppgaven med å bygge templet fremsto som umulig, og det var en av flere grunner til at arbeidet lå brakk i neste to tiår. Troen på at Jerusalem igjen skulle oppleve en storhetstid, og at byen skulle bli tett befolket var vanskelig å gripe for disse immigrantene. Menneskelig sett så dette vanskelig ut. For Gud derimot var dette ingen sak.

Gud oppfordrer folket til å stole på ham. Det er ikke enkelt å tro på vekst etter en periode med tilbakegang. Jødene hadde tapt sitt land, byen og templet ble lagt i ruiner, og folket deportert. Å tro på vekst er utfordrende nok, men å tro på vekst etter en slik tid er virkelig utfordrerne. Skyldfølelse, og frykten for at historien skal gjenta seg henger som en skygge om dem. Bevisst eller ubevist må de forholde seg til sin egen historie.

Gud er større enn vår historie

Vår historie må aldri få lov å legge begrensninger på oss. Noen episoder vil for alltid merke oss, og forme våre verdier og tankesett. Men når tidligere nederlag begrenser oss, og står i veien for fremgang behøver vi Guds nåde. Det er ingen som kan ta bort traumer som smerter som han. Mennesker kan snakke om, forklare, oppmuntre og trøste, og det er meningen av vi skal hjelpe de som behøver hjelp. Men ingen kan sette oss fri. Det er kun “Sannheten som setter fri”.

“Allayh” – hjemkomst

Jødene skal bo i Israel. Dette har alltid vært Guds vilje. Jeg tror ikke vi vill oppleve at jødene får sin fulle allayh før Messias kommer tilbake og hersker fra Jerusalem. Men det er likefullt rørende å se at Gud alltid ønsker sitt folk tilbake til landet han forespeilte Abraham. Jødene har opplevd flere exsodus. Utreisen fra Egypt var med “brask og bram”, men deres exodus fra Babylon foregikk i det stille og i flere bølger.

Fatt mot

Haggai og Sakarja formidlet nytt mot til de jødiske emigrantene. De fikk også nytt mot når de opplevde større økonomisk velsignelse. Haggai utfordret dem med et løfte om velsignelse og gode avlinger dersom de var villige til å bygge templet. Før de endret sine prioriteringer hadde de “ingen ting igjen for sitt strev”, men etter at de satte igang arbeider med templet opplevde de velsignelse både privat og kollektivt. Jødene hadde nyt fred og fremgang under Salomo, og nå fikk de oppleve noe lignende.

Velsignelse for folkene

Et av løftene til Abraham var at hele verden skulle bli velsignet fordi han trodde. Gud lover at Israel igjen skal bli en velsignelse for nasjonene. De oppfordres til å legge vekk frykten, og la Gud få velsigne dem.

Budene

Snakk sant, døm rett, og legg bort de onde tankene dere har om andre. Lovens kjerne er kjærlighet, og Gud ER kjærlighet. Jødene behøver ikke lure på hva Gud forventer av dem.

Fasten

I det foregående kapitelet rettledet Gud dem fordi de fastet med feil motiver. Nå sier han at selv fasten skal bli en fest. Han skal velsigne høytidene deres.

Folkeslagene skal komme

En gang i fremtiden, når Messias hersker fra Jerusalem, skal Jerusalem bli verdens åndelige hovedstad. Folkeslagene skal strømme hit for å søke Herren, og for å oppsøke det jødiske folk. Ingen skal lengre hate dette folket, men tvert om skal de gjøre alt de kan for å vinne deres gunst. Ingen andre enn Messias kan klare dette. Disse versene taler om en tid som forsatt ligger foran oss. Både jøder og kristne kan finne trøst i disse profetiske skriftene. En dag skal folkeslagene si til sine jødiske brødre; “La oss få gå med dere,  for vi har hørt at Gud er med dere”.

Spørsmål:

- Kan du se paralleller mellom din egen historie, og Israels historie? På hvilken måte kan du identifisere deg med teksten vi har lest (Sakarja kapittel 8.)?

- Hva tror du Gud ønsker å lære oss gjennom denne teksten? Kan du nevne noe som “treffer” deg?

- TM

Leave Comment

You must be logged in to post a comment.