Sakarjas bok – et “dypdykk”

Feb 25th, 2015 | By Torstein-Laila | Category: Bibelundervisning, Sakarja, [forsiden], [pastoren.no], profeti

Jeg skriver denne artikkelen i forbindelse med vår første “Dypdykk”-samling onsdag 26. februar. Hensikten med disse samlingene er som navnet tilsier at vi skal gå dypere inn i tematikker. Når vi samles på søndagene har vi fokus på fellesskap og oppbyggelse, og undervisningen tilpasset dette formålet.
“Dypdykk” derimot er for deg som ønsker å gå i detalj, undersøke, studere og stille spørsmål. Samlingene vil inneholde en forelesning, spørsmål og samtaler. “Dypdykk” er åpent for alle som er interessert i å studere de bibelske tekstene, og relaterte tema.

Sakarjas bok
De siste månedene har jeg selv foretatt et “dypdykk” i Sakarjas bok, og derfor er det her vi starter. Vi kommer til å gi en oversikt over boken, se litt på den historiske konteksten. Store deler av boken er profetisk, og vi vil snakke om ulike tolkninger, og sammenligne med andre bøker i bibelen.

Boken

Sakarjas bok har fjorten kapitler. Boken kan deles i to deler (kapittel 1-8, og 9-14), og starter med en formaning til omvendelse, deretter en gjengivelse av åtte nattlige syner som profeten Sakarja mottok fra Herren, samt en symbolsk kroning av øverstepresten Josva. I kapittel sju er teamet rettferdighet, og hvor mye  viktigere dette er enn ritualer. Kapittel åtte taler om Israels fremtidige gjenopprettelse.

Kapittel ni til fjorten inneholder to “byrder”. Dette er sterkt Messianske tekster. Første del handler om Messias som forkastes, mens siste del om Messias som blir tatt imot. Siste del av boken har mange paralleller til Åpenbaringsboken, og andre tekster i det nye testamente.

Historisk kontekst

Sakarja skriver i perioden 520-518 før Kristus. Mye kan tyde på at han hadde bakgrunn som prest. Litterært minner stilen om Esekiel som vi vet var prest. Dette er i tiden etter at Kong Kyrus hadde utstedt sitt dekret om at jødene kunne få vende hjem for å bygge templet og landet (539-538 f.kr.). Babylon var  beseiret av Medio-Persia. Jødene var under Kong Darius (522-486 f.kr.), og det er forklaringen på at profeten henviser til Darius for å tidfeste hendelser.
Sakarja overlapper Haggai med noen måneder. Disse to var viktige motivatorer i gjenoppbygningen av templet og Jerusalem etter fangenskapet i Babylon. Jeremia hadde profetert om 70 år i fangenskap, og profeten Daniel (Daniel 9) som fastet og bad motivert av Jeremias profeti fikk engelbesøk og sitt kjente syn om de sytti års-ukene. Det er likheter mellom Haggai og Sakarjas bok, bl.a. motiverer begge til å bygge ferdig templet. Sakarjas bok er annerledes fordi den ser langt inn i fremtiden samtidig som den beskrive den nære fremtiden.
Vi vet at Sakarja kom fra en familie av prester, og at han var blant den førte gruppen på 50 tusen jøder som reiste fra Babylon til Israel. I Esras bok leser vi at templet var ferdig og ble innviet i år 515 f.kr.

Mens Haggais budskap strekker seg over en kort periode, og i hovedsak er en katalysator for å få igang gjenoppbyggingen av templet, er Sakarjas bok mye mer en dette. Man kan kanskje si at folkets gode respons på profeten Haggai gjorde dem fortjent til profeten Sakarja. Sakarjas bok starter med et fokus på å ferdigstille templet, men gir mye mer åpenbaring. Folket får se at det er en direkte kobling mellom det arbeidet de gjør med å restaurere det fysiske templet, og det templet den fremtidige Messias skal bygge. Sakararja er dermed ganske annerledes enn mange tidligere profeter nettopp ved at han fokuserer mye mer på fremtiden en den daværende situasjonen.

Eskatologi

Sakarjas bok er i stor grad en eskatologisk bok, og bruker et språk og bilder som er typisk for apokalyptisk litteratur. I profetisk tolkning snakker vi ofte om “near wiew / far wiew” (eng.). Det betyr at en tekst kan inneholde elementer som går i oppfyllelse på kort sikt, men også peke på noe mye større som ligger lengre fram. I Sakarjas tilfelle kan vi referere til profeten Esekiels siste kapitler som handler om det siste templet, og finne paralleller. Et eksempel er at alle nasjoner skal komme til templet i Jerusalem for å tilbe. Dette har ikke funnet sted enda, og vi kjenner dette igjen fra både Jesaja og Åpenbaringsboken. Haggai, Sakarja, og Malaki gir også store løfter om gjenopprettelse for Israel. Selv om mange jøder har vendt hjem til Israel, er dette på ingen måte i nærheten at den gjenopprettelsen Gud har talt om gjennom disse profetene. Også her støter vi på et “near wiew / far view” perspektiv.

De åtte synene

Fra kapittel 1:7 til 6:8 gjengir Sakarja åtte nattlige syner. De fleste bibeltolkere tenker at han mottok alle synene på en natt, og deretter skrev dem ned. Profeten finner sted kun fem måneder etter at Serrubabel startet opp igjen arbeidet med å bygge templet. Det er tydelig at det var en åndelig vekkelse rundt tiden templet ble restaurert. Profeten får tildelt en engel (budbærer) som hjelp for å tolke synene. Synene motiverte folket til å ferdigstile templet, samtidig som de helt klart taler om Messias tidsalder.

I det første synet møter vi fire hester og ryttere. Disse har reist over hele jorden, og kommer nå tilbake for å avlegge rapport. Det gis løfter om gjenopprettelse, og at slutten på de sytti årene i fangenskap har kommet.

I det andre synet ser vi fire horn. Disse representerer mektige nasjoner som har ødelagt og spredd Israel. De fire horene kan henvise til fire nasjoner, eller til de fire kompassretningene. Men så dukker fire “smeder” opp, og disse gjør slutt på hornenes herjinger.

I det tredje synet møter vi en mann med en målesnor. Detter er en såkalt “teopany” – d.v.s. en åpenbaring av Kristus før inkarnasjonen.

Det fjerde synet omhandler øverstepresten Josva, og hvordan han blir renset og kronet. Dette er en symbolsk handling, og peker mot Messias, han som er både prest og konge. I jødisk og GT tradisjon ser vi at rollen som prest og konge aldri måtte mikses. Det var dødsstraff for dette. Rollen som både prest, profet og konge var forbeholdt en mann, nemlig Messias. Her møter vi på ordet “Grenen” som er klar henvisning til Messias. Jesaja 53:2 taler om den samme personen. Jeremia 23:5 taler også om Ham.

Den femte visjonen fokuserer på guvernøren Serubabel. I dette synet ser profeten en lysestake av gull med et oliventre på hver side som forsyner lysestaken med olje til enhver tid. Trærne i visjonen blir identifisert som Josva og Serubabel. Disse to er Guds salvede på jorden. Gud sier at verket skal skje ved Herrens Ånd, ikke menneskelig kraft. Det var hele 49 rør som ledet oljen til lysestaken.

I den sjette visjonen ser profeten en gigantisk svevende bokrull. Denne inneholder forbannelse for de som forkaster loven og synder i opprør. Ingen i landet slipper unna. Den sjuende visjonen handler om lovløshet personifisert i en kvinne. Kvinnen sitter i en krukke med et blylokk. Kvinnen blir ført på vinger til Babylon. Her skal det bygges en “pidestall” for kvinnen. Dette er eneste gang i bibelen vi leser om kvinnelige engler med vinger.
Det åttende og siste synet beskriver fire vogner trukket av hester med ulike farger. Disse kommer ut mellom to store fjell av kobber. De patruljerer hele verden, og tilsynelatende etablerer de rett og rettferdighet. Fargene på hestene kan også tolkes som død, krig, fred og delvis fred. Metallet kobber assosieres ofte med dom.

Rettferdighet, ikke bare ritualer

Kapittel sju er kanskje det mest konkrete i hele boken. Når folket var deportert til Babylon innstiftet de fastedager til minne om ulike historiske hendelser. Bl.a. dagen da templet ble ødelagt. Nå har det kommet ambassadører til Jerusalem for å søke råd. Det er kommet for å be til Herren i hans hus, og for å samtale med prestene og profetene. I dette ligger det en anerkjennelse av Jerusalem som åndelig hovedstad. Diskusjonen om Samaria og Betel fra tiden før Samarias fall i 722 og Jerusalems fall i 585 er avsluttet. Det er i Jerusalem man skal tilbe Jahve. Kapittels sju gir en utvetydig påminnelse om hvor uvesentlig ritualer er sammenlignet med rettferdighet og rett. Profeten henviser til Israels egen historie, og taler i tydelige ordlag. Det er også mulig at ambassadørene kom fra området i Samaria, det vil si nord for Jerusalem. Det viktige her er uansett anerkjennelsen av templet og byen Jerusalem.

Fremtidig gjenopprettelse

Vi har tilgode å se at nasjonene strømmer til Jerusalem for å tilbe. Disse anerkjenner ikke Jerusalem som verdens åndelige hovedstad. Dette kan bare handle om Israels fremtidige gjenopprettelse, og Messias tidsalder.

Messias avvist og anerkjent

I siste del av Sakarja leser vi om to “Byrder”. Dette er et annet ord for dom. Kapitlene 9-11:17  handler om Messias første komme, og hvordan han blir forkastet, mens kapittel 12-14:21handler om hvordan Messias blir anerkjent av det jødiske folk. Vi leser om Messias som har etablert sitt rike og styrer fra Jerusalem. Det er i disse kapitlene vi finner versene om de tretti sølvmyntene som ble kastet inn i templet (henviser Judas Iskariot). Disse tekstene er rike på bilder som peker på Jesus fra Nasaret. Vi leser om gode og dårlige hyrder, om de tretti sølvmyntene, og om han som rir ydmyk på en esel.
Faktisk var eslet et foretrukket dyr å ri på for konger som ønsker å “mingle” med sitt folk.

Tusenårsriket

At Israel forkastet sin Messias bidro til at mange løfter ble satt på vent. Gud holder sin pakt til Abraham, og Israel vil en dag få hele det landet Gud lovte dem. De siste kapitlene (9-14) i Sakarjas bok er virkelig interessant med tanke på fremtiden, og løftet om Jesu gjenkomst. Det er så mye spennende materiale i disse kapitlene at vi ser for oss å undervise fra hvert enkelt kapittel på et senere tidspunkt. I dag skal vi bare se raskt på disse.

Kapittel 9:1-8 tar for seg dommen mot Israels nabober. Damaskus, Tyrus, Sidon, Askalon, Gasa og Ekron. Disse profetiene ble oppfylt når Aleksander den store rundt 333 f.kr. (etter slaget ved Issus) ødela mange av disse rikene. Israel og Jerusalem ble spart den gangen. Siste del av kapittelet henviser til Jesu første komme, og beskriver Ham som ydmyk, og ridende på et esel. Kapitlet beskriver også effekten av hans andre komme, og han rike.

I Kapittel 10 påtar Sakarja seg rollen som hyrde. Han har to staver (favør og enhet). Han ødelegger stavene som symbolske handlinger. Her finner vi også de kjente versene om de tretti sølvmyntene, en klar profeti som henviser til Messias første komme, og hvordan Judas forrådte ham. Profeten spiller også ut rollen som en dårlig hyrde. Dette er et bilde på Antikrist, Israels dårlige hyrde.
I kapittel 12 fremstilles Israel som en “tung stein” og en giftbeger. Alle som angriper Israel vil måtte tåle konsekvensene. I siste del av kapitlet beskrives Israels omvendelse, og hvordan de “ser opp til ham de har gjennomboret”.

Kapittel 13 beskriver “the great tribulation”. Antikrist blir beseiret, to tredjedeler av Israel blir drept, mens en tredjedel kommer levende fra flukten fra Antikrist.

Det siste kapitlet beskriver den siste krigen – Harmageddon. Åpenbaringen 16:14 beskriver denne hendelsen. Den siste krigen, og Jesus andre komme til føre til mange topografiske endringer i Israel. Oljeberget vil bli delt i to, Jerusalem bli hevet. Det vil oppstå en dal mellom de to delene av Oljeberget, og denne vil bli brukt som fluktrute. Siden Oljeberget fortsatt står vet vi at disse hendelsene ligger i fremtiden. Til slutt vil Gud dømme nasjonen som kjempet mot Israel, og alle folk blir pålagt å besøke Jerusalem til faste tider hver år (løvhyttefesten bl.a.), og de som unnlater vil oppleve tørke.

Lærdom

Sakarjas bok starter som tidligere nevnt med en formaning til omvendelse, og en henvisning til Israels historie. Omvendelse presenteres som en forutsetting for å oppleve velsignelse, og egen historie bør være en av våre læremestre. Livet gir oss tid, men også “timing”. Vi må gripe anledningen når den er der. For en kort stund fikk jødene mulighet til å bygge opp igjen templet. Det var avgjørende at de ikke utsatte dette. Vi ser også at alt Gud gjør er evig, og om vi ønsker å bygge noe som varer er det viktig å gi seg til hans verk. Vi må også innse at vi er helt avhengige av Guds Ånd for å bygge, og at vi aldri skal forakte “den ringe begynnelse”. Vi forstår også at Gud setter større verdi på mennesker enn institusjoner, og at et fysisk tempel er sekundært. Gud er en rettferdig dommer som konfronterer synd og lovløshet. Gud er også nasjonenes og folkenes dommer. Vi blir også minnet om vår avhengighet av Den Hellige Ånd. Det er han som gir olje til lysestaken, og arbeidet fullføres ikke “ved makt”, men ved Herrens Ånd.

Spørsmål:

- “Hele Skriften er innblåst….og nyttig til lærdom…..”. Hva kan vi lære av denne boken?

- Er denne boken aktuell i dag for “nytestamentlige kristne”, eller er den kun aktuell for det jødiske folk (deres historie)?

- Kan du nevne ting som gjorde inntrykk på deg når du leste Sakarja?

TM

Leave Comment

You must be logged in to post a comment.