Profeten Sakarja

Feb 15th, 2015 | By Torstein-Laila | Category: Bibelundervisning, Sakarja, [forsiden], [pastoren.no]

De siste uke har vi undervist fra Sakarjas bok. Dette er et av de tre profetene som var virksom etter at jødene kunne reise tilbake til Israel for å bygge opp landet og templet i Jerusalem.
De seks første kapitlene inneholder åtte profetier, eller syner, som Herren viste Sakarja. De fleste bibelforskere tenker at Sakarja fikk alle synene på samme natt. Han skrev deretter ned disse.
I begynnelsen av boken blir folket minnet om hvor dårlig det gikk med Israel fordi de nektet å lytte til profetene. Dette skal motivere folket til å lytte og lyde det Ordet som profetene formidler.
Boken starter som nevnt med en påminnelse fra deres egen historie, men går raskt over til å oppmuntre folket. De gjør rett i å bygge templet, og Gud lover at de kommer til å lykkes. Templet vil bli ferdigstilt, og byen vil vokse.
Helt frem til det femte kapitlet er det stort sett bare oppmuntringer å høre. I kapittel fem kommer advarsler til de som ikke vil lyde. De som bevisst bryter Moseloven, og ikke frykter Gud. Synd og lovløshet vil bli tatt hånd om. Profeten ser en gigantisk bokrull sveve gjennom luften. Dette er Guds lov som svever over nasjonen, og som går inn i hvert hus som bryter loven. Vi kan ikke unngå å tenke på jødenes utgang av Egypt, og hvordan dødsengelen gikk inn i hvert hus som ikke hadde strøket blod over døren. Her sies det at bokrullen skal gå inn i hvert hus hvor det bor ugudelige mennesker, og at både tre og stein skal bli ødelagt. Dette behøver vi ikke tenke skjer bokstavelig, men at hver husstand som står imot loven, vil Herren stå imot.

Gud ønsker ikke bare å rense landet for synd, men skal også ta hånd om lovløsheten. Profeten ser et syn av en kvinne plassert i en krukke. Krukken som nevnes her er assosiert med handel. Dette får oss til å tenke på Babylon, og Åpenbaringsboken. Vi kjenner igjen dette. Gud lover å ta lovløsheten bort fra Israel. Gud taler i bilder, men vi forstår dette. En kvinne får vanligvis ikke plass i en slik krukke. Men siden dette er et åndelig syn, og billedspråk, er det underordnet. Budskaper er at Herren setter lokk på krukken, og at lovløshet tas bort fra landet. Krukken blir ført til Babylon. Her settes kvinnen på en pidestall. Kanskje et bilde på avgudsdyrkelse.

På vår vei gjennom Sakarjas bok har vi møtt Rytterne på røde, rødbrune og hvite hester. Vi har møtt de fire  smedene som hogger ned hornene som står imot Israel. Vi har møtt mannen med målesnoren som lover at byen og landet skal bli bygd opp igjen, og vi har sett øverstepresten Josva bli renset og salvet til tjeneste. Vi så de to oliventrærne som forsynte lysestaken av gull slik at den alltid lyste, og som vi nettopp snakket om Bokrullen og Kvinnen i krukken.

Når vi nå går inn i det sjette kapitlet, og det siste av de åtte synene kommer vi til høydepunktet. Dette er det viktigste og mest oppmuntrende synet. Jødene var opptatt av å gjenoppbygge templet. Dette synet ser langt inn i fremtiden, til og med forbi den tiden vi lever i. Når vi leser dette behøver vi ikke anstrenge tankene for å forstå alt. Gud taler i bilder og symboler, og da er det nettopp det han vil skape i oss. Han ønsker at vi som troende skal ha et indre bilde av hva som kommer, slik at vi kan være trygge. Den Hellig Ånd kan male et bilde i vårt indre, og vise oss “de kommende ting”. Dette kalles håp. Mennesker som ikke kjenner Kristus har ikke dette privilegiet.

De fire vognene

Profeten ser fire vogner som kommer ut mellom to store fjell av kobber. Hestene er røde, svarte, hvite, og flekkete. Dette er sterke hester. Vognen med sorte hester går mot landet i nord, og de hvite kommer etter. De flekkete drar mot landet i sør. Det sies ingen ting om hvor de røde hestene drar.

Gud er konge og nasjonene. Han sender sine ryttere dit Han vil. De farer over hele jorden. Det er ikke mennesker som holder fremtiden i sine hender. Gud er historiens Gud, og han vender nasjonenes skjebne. Engler kalles ofte “Guds vogner”.

Når vognene kommer ut mellom to fjell av bronse minner dette oss om fastheten i det Gud har bestemt. Hvem kan flytte på fjell av kobber?

Røde hester er et bilde på krig og blodsutgytelse, sort taler om krigens mørke konsekvenser som hungersnød, pest og ødeleggelse. De hvite hestene fikk meg til å tenke på “de hvite bussene” i etterkant av andre verdenskrig. Når krig er over ser vi lys og håp. De spraglete hestene minner oss om at i denne verden er ingen ting fullkomment. Selv i fredstider er det nød.

Kronene

Historien vil gå sin gang, og det vil være krig, fred, og usikkerhet. Guds rike vil eksistere parallelt, og ha fremgang.
Vi leser at det kommer sendebud fra Babylon. Dette er jøder som fortsatt bor i Babylon, men som kommer til Jerusalem. De har med seg gaver. Dette kan nesten minne om historien om de vise menn. Det var tett kontakt mellom jødene i Babylon, og jødene i Israel. Helt frem til vår tid har det funnes en stor jødisk befolking i disse områdene.
Gud taler til Sakarja om å gjøre en symbolsk profetisk handling. Han blir instruert om å ta imot gaver fra disse sendebudene, men at han skal lage kroner av disse. Deretter skal han krone Josva, øverstepresten.

Dette var på mange måte merkelig. Tross alt var det Serubabel som var den politiske figuren, og selv om Israels kongerekke var slutt, hadde det vært mer naturlig å krone Serubabel.

Når Sakarja kroner Josva profeterer han. Han taler om en som skal komme. En som skal være både prest og konge. For jødene må dette har fremstått som både underlig og kontroversielt.

Bare tenke på kong Saul som mistet sin rett til å være konge fordi han i en gitt situasjon tok rollen som prest. Det var den gang Samuel drøyde. Gjennom hele gamle testamente ser vi at en og samme person aldri kunne være både prest og konge. De som var salvet var enten prest, profet eller konge. Kombinasjonen prest og konge var umulig.

Likevel blir Sakarja instruert til å krone øverstepresten Josva.

Josva ble aldri konge, men for oss som kjenner Jesus Kristus faller brikkene på plass. Josva ble kronet som en symbolsk handling. Vi har en øversteprest som også er “kongenes konge”. I Hebreerbrevet og Åpenbaringsboken ser vi Jesus som både øversteprest, og som konge.
Rollen som både prest, profet, og konge var reservert for en person, nemlig Messias.

“Spiren”

Ordet “Spiren”, eller “Grenen” forekommer flere plasser i det gamle testamente. Kanskje mest kjent er versene i begynnelsen av Jesaja kapittel 53; “Han skjøt opp som en Spire”. Det er uten tvil tale om Messias.

Bygge templet

Jødene bygde et lite tempel i Jerusalem. Det praktiske arbeidet de gjorde ville få koblinger til det templet som Messias skulle bygge.  Messias skal sitte og herske i dette templet.
Jødene skal ikke bygge dette alene, men alle folkeslag skal komme å bygge.
Oppfyllelsen av disse profetiene har vi tilgode. Vi tror at Kristus skal komme tilbake og etablere sitt fredsrike. Dette er vårt håp, og det er også vårt håp at det vi gjør for Kristus i dag er koblet til disse spennende profetiene. TM

Leave Comment

You must be logged in to post a comment.