“Korahs ånd” (4)

Mar 25th, 2011 | By Torstein-Laila | Category: [forsiden], [profeten.no]

Jesabel og Akab møter Elisja i Nabots vingård.

De sytti eldste samler seg rundt Moses:

Korah hadde klart å samle 250 innflyttelsesrike menn mot Moses og Aron. Nå ser vi at Moses 70 eldste samler seg om Moses (v. 25).

  Noen ganger er det avgjørende å vise sin støtte offentlig. Disse var innsatt av Moses, under Moses, og holdt sin plass.

  Vi er lemmer på Kristi legeme. Han har plassert oss på et bestemt sted med en hensikt. Det er viktig å være bevist på dettte, – særlig om man kjenner seg presset.

  I vanskelige tider må vi leve etter våre prinsipper og kjerneverdier. Disse er grunnfjellet i vårt liv, og hjelper oss slik at vi ikke tar avgjørelser basert på følelser (Matt 7:24-27).

 De 250 lederne:
Disse inntok en rolle og et ansvar som de ikke var betrodd. De presset seg inn i en tjeneste. Dette ble deres fall.

  Vi bør ikke søke posisjoner som vi ikke er betrodd. Gud er “sjalu” med tanke på sine institusjoner og ordninger og vil ikke at disse skal bli invadert. Derimot kan vi frimodig ta det som blir oss gitt.

    “Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?”. Jeg husker en episode for mange år siden hvor en leder utfordret pastor og lederskap. Dette var en dyktig leder, men han hadde fått for seg at han kunne overta ledelsen.

Jeg tror fieden lurte ham ved å forføre tankene. Han kunne forsatt som leder, og hatt en ærefull funksjon, men det ble desverre en konfrontasjon som førte til at han mistet tillit. Så langt jeg kjenner til har vedkommende aldri kommet tilbake i åndelig lederskap.

  De 250 lederne tenkte de kunne fjerne det aronitiske prestedømme, og innføre det allmenne (de førstefødte) som tidligere (v. 38-40). I stedet ble disse dømt, og det aronitiske prestedømme ble ytterligere bekreftet og styrket.

  Korah og hans fraksjon står som eksempler for oss på faren ved å gå utover sitt mandat, og oppfordrers oss til være taknemmlige for hva Herren har betrodd oss.

  Korah og hans 250 menn hadde glemt hva som skjedde med Nadab og Abihu. Disse ble fortært av ild.

 

Folket gjør opprør:
Etter at Korah, de 250 lederne, og Datan og Abiram var døde skulle man tenke at opprøret var kvalt. Men den gang ei. Neste morgen var det igang igjen. Denne gangen kom opprøret fra folket, ikke fra ledere.

 41 Men dagen etter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er dere som har slått Herrens folk i hjel!

 Disse beskylte Moses og Aron for å ha “drept Herrens folk”. De “kanoniserer” opprørerne, og stigmatiserer selv Guds dom. Nå samler de seg mot Moses og Aron, og disse befinner seg i livsfare.

 

Aron var en god mann: 

 Når folket nå gjør opprør forstår Moses at det vil komme en dom, og at denne allerede er virksom. Han ber Aron gå ned til folket for å gjøre soning.

 46 og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd deg så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, straffedommen er begynt. 47 Og Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok ildkaret og løp midt inn i flokken. Og se, straffedommen var alt begynt blant folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket, 48 mens han sto der mellom de døde og de levende. Da stanset straffedommen. 49 Men det var fjorten tusen sju hundre mann som døde under pesten, i tillegg til dem som døde for Korahs skyld.

  Aron er et tydelig bilde på Kristus. Han risikerer sitt eget liv ved å løpe inn i mengden som vil ham til livs. Her soner han for folkets synder ved sitt offer, og blir en mellommann mellom Gud og mennesker. Dette redder folket fra å gå under.

  Folkets opprør førte til at 14700 mennesker døde. Dette er lang flere en dem som døde ved Korahs opprør. “De som gjør opprør mot en liten dom må forberede seg på en større”.

  Korah ofret med dårlige motiver, og det ledet til dom.

Aron offret med gode motiver, og det ledet til soning for synd.

  Selv når Gud er sint blir han lett påminnet om sin nåde og godhet. Her stopper han dommen fordi noen er villige til å gjøre soning ved offer. Selv når dommen har startet vil bønn kunne stanse den. Gud er villig til å tilgi, og har ingen glede ved at syndere dømmes.  

 

Til slutt:
Vi avslutter med å se på et eksempel fra det nye testamente. Her skal vi se hvor viktig det er å forstå, og forholde seg til åndelig lederskap. Selv om lederskap i NT baserer seg på forbilder og frivillig etterfølgelse er likefullt ordningene og autoriteten til stede. 

 

 Paulus og Barnabas:

 36 Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det! 37 Barnabas ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus. s38 Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet. s39 Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros. 40 Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så dro han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. s41 Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.

 Det oppsto en bitter stid mellom Paulus og Barnabas om hvorvidt Markus skulle bli med på misjonsreisen. Marksus hadde flyktet på en tidligere reise, og Paulus mente han ikke var klar for en slik reise. Barnabas, som var i familie med Markus, ønsket derimot å ta ham med. 

  Striden førte til at Paulus og Barnabas skilte lag. 

  Bibelen sier at Barnabas var en god mann, og fylt av Den Hellige Ånd. Det var også han som hjalp Paulus igang med tjenesten. 

 Bibelen sier at Barnabas “tok med seg Markus og seilte av sted……..”. Etter dette hører vi lite eller ingen ting til Barnabas. Frem til nå hadde han vært en av hovedpersonene i Apostlenes gjerninger, men nå forsvinner han ut av historien. Jeg er sikker på at Gud velsignet ham på Kypros, men det er påfallende at det blir stille rundt ham. Selv en god mann kan ta feil.

 Paulus derimot dro ut “etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde”. Han søkte med andre ord støtte og sanksjon hos andre åndelige ledere, og vi ser at han gikk inn i et fruktbar åndelig virke. Jeg tror Gud liker at vi forholder oss riktig til åndelig autoritet.  

 Forleden dag snakket jeg med en foretningskontakt som har trent fullkontakt karate i tolv år. Han har også lært seg noen grunnleggende ting om japansk kultur. Han fortalte meg at når broren skulle på foretningsreise til Japen søkte han råd hos ham. 

Han gav sin bror flere råd. Et av dem var å kjøpe en fin skjorte med brystlomme. 

Når han var i møter og fikk visitkort tok han disse og i respekt for japanerne la han alltid visitkortene i skjortelommen, rett over hjertet, og med bilde av personen vent innover. Andre selgere la visitkortenen på baklommen, og satte seg på disse. 

Når han kom hjem fra Japan kunne han fortelle at han hadde fått flere kontrakter selv om hans firma lå høyere i pris enn mange konkurenter. 

Mennekser responderer posetivt når de føler seg respektert.

Gud lønner oss når vi viser respekt for hans folk, hans ledere, og hans institusjoner. 

 TM

Tags:

Comments are closed.