“Korahs ånd” (3)

Mar 22nd, 2011 | By Torstein-Laila | Category: [forsiden], [profeten.no]

Jesabel og Akab møter Elisja i Nabots vingård.

I dag legger vi ut notatene mine fra forrige møte jeg hadde i Hverdagskirken. Jeg talte over temaet «Korahs ånd».

Sist møte talte jeg ut fra 4. Mosebok kapittel 16 om “Korahs ånd”, og om hvordan denne motarbeider menigheter.

Dette møtet var litt “vilt”, og det er mulig vi “blåste parykken” av noe av dere. Budskapet var tidsriktig, og svært aktuelt for den fasen vi akkurat har gått gjennom. Dette er ganske sikkert en stor del av forklaringen på at mange opplevde møtet som relativt radikalt.

Når jeg forberdte møtet var jeg selv svært overrasket over å motta et slikt budskap, og selvfølgelig svært spent på hvordan menigheten ville ta imot Ordet. Jeg kjente meg litt igjen i de første versene i Judas brev :

Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.

Dere skal ha ros for at dere tok imot forkynnelsen som et ord fra Herren.

Min intensjon

Hva da med dagens møte? Jeg tror ikke det er meningen at alle møter skal være like radikale. Av og til kreves det at ting “rykkes opp med rot”, men på det jevne er det bedre å bygge “stein på stein”.

For noen måndeder siden satt Laila og jeg i en kafebar på Gardemoen. Jeg fikk øye på en mann som jeg hadde hatt med å gjøre i forretningslivet, og ropte ham bort. Vi hadde en koslig samtale, og han satte tydelig pris på at vi husket ham. Når jeg spurte hva han drev med, fortalte han at han arbeidet som los. Nå var han på vei til en havn for å lose inn noen båter. Han var kjent i de fleste havner, og reise mellom disse.

I dag ser jeg på meg selv som en los. Jeg ønsker å lose så mange som mulig inn i rolig farvann. Mitt ønske er at ingen skal lide “skibsbrudd” i troen, at ingen skal ta anstøt, men at alle skal unngå tap.

Jeg kan sitere Judas brev enda en gang:

….til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:s2 Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del!

24. Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd,….

Dette er min innfallsvinkel når vi nå skal studere de åndelige prinsipper i disse historiene som bibelen sier er skrevet til “lærdom og advarsel” for oss.

Hva kan vi lære av historien om Korah og fraksjon rundt ham:

Selv om Moses, Korah, Datan og Abiram er døde for flere tusen år siden er forsatt den “ånd” som virket i dem aktiv. Guds folk må være beredt på å møte denne, og ha en strategi for å beskytte seg, men også for å slå tilbake dens inflyttelse.

Når bibelen sier at vi “ikke har kamp mot kjøtt og blod, men mot…..ondskapens åndehær…..” oppfordrer Gud oss til å se på de bakenforliggende årsaker til et problem. Min erfaring er likevel at mennesker kan forutsake store problemer i menigheter, og disse kan bli brukt av fienden. Ofte i uvitenhet, og uten overlegg, men jeg har også møtt på mennesker som på grunn av sin stolthet forutsaker skade.

Disse historiene kan lære oss hvordan vi unngår å bli et redskap for fienden. Det er dette som er vårt hovedfokus. Det er viktig å ikke være naiv. Vi kan alle fullføre vårt kall, men det er mange fallgruver. Det er disse vi skal lære å unngå, og en dag skal vi stå frem for vår Mester og høre ham si: “Vel gjort du gode og trofaste tjener….”.

Hva var problemet?

Faktisk var det to opprør, et mot Moses, og et mot Aron.

“Korahs ånd” kan gjerne angripe på flere fronter simultant. Dette skaper gjerne en større “impact”.

Korah gjorde opprør mot Arons prestlige ansvar. Han var selv levtitt, men ønsket å avansere til prest. Han ønsket med andre ord et høyere embedte, og var ikke tilfreds som “kun” levitt, men misunte Aron presteembedte. Korah mente selv å være kvalifisert til den tjenesten Aron hadde mottatt. Demed anerkjente han ikke Guds valg, og stillte også tvil ved Moses innsettelse av Aron.

Dette er et opprør mot den aronitiske autoritet.

Det andre opprører var rettet direkte mot Moses. Datan og Abiram klandrert Moses for at de var kommet til grensen av det lovede land, men måtte snu og gå tilbake ut i ørkenen. De mente han ikke hadde hatt suksess ved å lede folket til “det lovede land”. Fra et profant ståsted kan det argumenters for at dette var dårlig ledelse. Dette kaller vi det mosaiske opprøret.

Lærdom:

Åndelig ledelse kan ikke måles på samme måte som verdslig. Moses var en suveren leder fordi han hele tiden var ledet av Gud. Det var folket, ikke lederen, som forhindret Israel fra å komme inn i løfteslandet. Det er fort gjort å finne en syndebukk, og forskyve ansvart over på ham. Noen ganger blir dette en leders lodd.

Moses utfordrer til “duell” med Korah:

16 Så sa Moses til Korah: I morgen skal du og hele flokken din stille dere fram for Herrens åsyn, både du og de andre og Aron. 17 Og dere skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og dere skal bære hver sitt ildkar fram for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar. Du og Aron skal også ta hver sitt ildkar. 18 Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem. Og de stilte seg ved inngangen til sammenkomstens telt. Det samme gjorde Moses og Aron.

Moses innser at det ikke er noen hensikt i å diskutere hvem som er utvalgt til tjeneste, og hvem som ikke er. Derfor utfordrer han til en duell, hvor disse levittene får komme fram for Herren som prester. Aron er også blant disse.

Gud beskytter sine tjenere (Jesaja 54:15-17). Når Gud har kalt oss, vil han også beskytte oss. Noen ganger er det beste vi kan gjøre bare å ti stille og overlate til Herren å bekrefte det kallet han har gitt oss. Vi behøver ikke argumentere for at vi er kalt til en tjeneste, men han som har kalt oss vil ta seg av dette.

Når mennesker ikke vil lytte til deg må du gå opp en instans. Moses gikk til sin “arbeidsgiver”.

Folket samlet seg om Korah

Folk er nysgjerrige, og ikke alltid like bevist. Folket samlet seg rundt Korah. Det hadde vært mer naturlig at de samlet seg rundt Moses, men her ser vi at de velger feil side. Det er helt tydelig at de fleste ikke er klar over alvoret i situasjonen, og hvilken fare de befinner seg i.

19 Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele menigheten.

Korah klarte å samle mye folk men var ikke en åndelig leder av den grunn.

Det er ofte lettere å samle folk “imot” enn det er å samle folk “for”.

Noen ganger må vi velge side. Det er ikke mulig å være nøytral i spørsmål som man ikke kan være nøytral i forhold til. Moses bad for folket, og forhidret at de ble dømt. Når folket fikk valget fulgte de Moses, men Datan og Abiram ble oppslukt ved at jorden revnet og lukket seg igjen.

24 Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig! 25 Så sto Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: Gå bort fra disse ugudelige menns telt! Rør ikke ved noe av det som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort for alle deres synders skyld!

Korah, Datan og Abiram lagde sitt eget samligssted. De hadde sitt eget “tabernakel” midt blant sine telt, og holdt seg her. De heiste sitt egen flagg i forakt for Moses. Datan og Abriam nektet å komme til Moses, men Moses var ydmyk nok til å gå dem i møte.

“Korahs ånd” ønsker å “bygge en menighet i menigheten”. Når slike fraksjoner oppstår i menigheter er mitt råd å være forsiktig. Slik jeg ser det er det uproblematiks at man er uenig med ledelsen i en menighet, og det er helt legetimt å utrykke dette. Men å delta i fraksjonsvirksomhet, eller bli del av en gruppering er etter min oppfatning noe man skal vokte seg for.

Tags: ,

Comments are closed.