“Korahs ånd” (2)

Mar 10th, 2011 | By Torstein-Laila | Category: [forsiden], [profeten.no], oppbyggelse

Moses og Korah, 1466, National Library of Poland.

Sist søndag talte jeg over 4. Mosebok kapittel 16. Historien tar for seg et opprør mot Moses ledet av en mann ved navn Korah. I dag gjengir vi andre og siste del av denne talen.

Forvrengt virkelighetsbilde
Datan og Abiram hadde desutten et forvrengt virkelighetsbilde. De beskylte Moses for å ville skade, og ta livet av dem. I følge disse hadde Moses onde hensikter, og ønsket å ta livet av folket.

I versen tretten til fjorten leser vi følgende:

“Er det ikke nok at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ødemarken, siden du holder fast på å være hersker over oss?

Desutten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder til arv. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme!”

Med andre ord:

- Plutselig har Egypt blitt et land “som flyter med melk og honning”.

- “Propagandaen” om at Moses ønsker at folket skal dø i ødemarken har blitt en “sannhet” for disse lederene.

- De mener Moses tviholder på sin posisjon som leder.

- De mener Moses har sviktet sine “politiske løfter”.

- De tilskriver Moses iniativ til dialog, å være et skalkesjul for å drepe dem.

Ingen av disse beskyldningene hadde rot i virkeligheten. Disse lederene dro sine konklusjoner på feilaktige premisser. Fienden hadde lykkes med å forføre dem.

Disse beskyldningene var så alvorlige, og av en slik karakter at de truet Moses lederskap. Siden de kom fra troverdige menn, og hadde støtte blant 250 ledere, var dette faktisk en “død eller liv” situasjon for Moses og Arons lederskap. Dermed var offentlig konfrontasjon uungåelig.

Folket ble stillt på valg. De ble tvunget til å velge side. Gud selv dømte Korah og hans menn ved at bakken under dem revnet, og de forsvant levende ned i fortapelsen.

Dette er ikke en hyggelig historie, men det er like mye en del av bibelen som Johannes 3:16.

Matthew Henry´s Commentary gir noe interesante opplysninger:
Korah var fetter til Moses, og selv om de sto familiært nær, hidret ikke dette en alvorlig konflikt. Korah ledet en fraksjon som besto av hans egne, og en stamme som “campet” tett opptil (Ruben stamme). Det er grunn til å tenke at disse “prinsene” kan ha vært førstefødte, og at disse før Aron overtok, hadde hatt ansvar for tjeneste i tabernaklet. Dette kan forklare hvorfor de mente seg kvalifisert for en prestelig tjeneste.

Endring i lederskapet
Korah og hans fraksjon utrykker at Moses og Aron ikke er verdig ansvaret, og sier i klartekst av de “tar for mye….”. Aron ble på denne tiden forfremmet, og fikk et ledende åndelig ansvar for prestedømmet. Det er dette som fremprovoserer konflikten.

Korahs menn mener Moses og Aron er dominante ledere, og beskylder disse for å ha tatt seg til prestedømmet. De aksepterer med andre ord ikke Guds kall over Moses og Aron, og mente de var “tyranner” som hadde “kuppet” åndelig og sivilt lederskap.

“Korahs ånd” vil gjerne gjøre følgende i menigheter:

- “Korahs ånd” ønsker å sette ledere i et dårlig lys, og gjerne fremstille disse som farlige og skadelige for menigheten.

- “Korahs ånd” virker spesiellt på ledere som har innflytelse (de som kan påvirke og skape “bølger”). Dermed blir folk lett dratt med, fordi dyktige ledere gir troverdighet til saken.

- “Korahs ånd” er “ekspert” på å produsere vrengebilder. Plutselig får man flere “virkeligheter”, og det blir vanskelig å skille ut hva som er fakta.

- “Korahs ånd” vil stoppe sterkt og tydelig lederskap. Den angriper “teokratiet” og “tjenestegavene”, og vil innføre en slags “åndelig demokrati” der alle er likeverdig med tanke på ledelse og autoritet.

- “Korahs ånd” er ikke tilfreds med sin tjeneste, og setter ikke riktig verdi på den. Dette gir grobunn for usunne ambisjoner og selvhevdelse.

Hva bør være vår respons mot “Korahs ånd”:

- Vi ber og tar autoritet slik f.eks Ef 6:10- sier vi skal gjøre.

- Vi tar ikke lett imot en beskyldning mot en leder (som bibelen sier).

- Vi tar hånd om de feil og svakheter som finnes på en ordentlig måte, men gir ikke djevelen rom.

- Vi passer på tankene våre slik at vi ikke blir en “søppelkasse” for andres frustrasjon.

- Vi bruker tid i bønn, og ber om Den Hellige Ånds ledelse, slik av vi ikke kommer under feil innflytelse.

- Vi bruker utfordrende tider som en anledning til å “herdes”. Vi skal ikke la oss “vippe av pinnen” for lett.

TM

Tags: , ,

Comments are closed.