Devils Tower, Wyoming i USA

Flere eksempler på hvordan stein har blitt transportert bort fra fjellkjeder
Til nå har vi sett på hva som skjedde når Rocky Mountains løftet seg i siste fase av Storflommen. Vi har snakket om hvordan vannet strømmet bort fra fjellkjeden, og tok med seg enorme mengder masse vest -og østover. Vi har fokusert på kvartsitt fra Rocky Mountains, på hvor langt denne har blitt transportert av vann, og slagmerkene som vitner om enorme vannstrømmer. Vi har sett hvordan dette passe ypperlig inn i Storflommodellen.

Men det er også andre eksempler som illustrerer det samme. Vi vet at stein som vi i dag finner i Colorado Platået (Mogollon Rim) har blitt transportert over moderate avstander fra sørvest-Arizona (Oard og Klevberg, 2005).

Også fra «Appalachian Mountains» har stein blitt transporter hundrevis av kilometer både i flere retninger (vest, sør, og øst) (Potter, 1955a; 1955b; Schlee, 1957; Thornbury, 1965, s. 192-193).

Faktisk har man funnet stein som er transportert helt ned mot Florida, mer nøyaktig 1040 kilometer (Froede, 2006).

Formasjoner står igjen som vitnesbyrd om katastrofisk erosjonen
Når Storflommen trakk seg tilbake (i siste del av Flommen) skapte dette hurtig og sterk erosjon. I etterkant av dette etterlot Storflommen rester som i dag står som spor og vitnesbyrd om tidenes største katastrofe. Her en noe eksempler:

Høye geologiske formasjoner peker seg ut. Sedimentene rundt disse er skyld vekk, og disse «overlevde», og står tilbake som vitner om en katastrofe. Dersom erosjon virkelig hadde funnet sted over millioner av år, skulle landskapet blitt erodert ned på jevn skala, og slike høye landformasjoner skulle absolutt ikke kunne bli stående igjen.

«Devils Tower» skulle egentlig ikke eksistert
Et av de beste illustrasjonene på at erosjonen har foregått katastrofisk, er det såkalte «Devils Tower» i «Powder River Basis» nordøst av Wyoming i USA.

Tårnet er sammensatt av herdet lava og rager omtrent 380 meter over «Belle Fouche River Valley» i sør, og ca 275 meter over selve platået. Tårnet har en diameter på mer enn 300 meter i bunnen. Veggene på tårnet består av særegne vertikale sprekker fra bunn til topp.

Lava av Basalt skaper slike formasjoner når den avkjøles, og tårnets runde form har fått mange til å tenke at dette i sin tid var «munnen» til en vulkan (Blackstone, 1988, s. 42); Lageson og Spearing 1988, s. 98-100). Om dette var tilfelle måtte vulkanen i tilfelle få utbrudd gjennom en lag av sedimentære bergarter så lå på toppen av tårnet.

Dette betyr videre at mer enn 300 meter med sedimentær stein må ha blitt erodert bort fra området rundt tårnet, og likeså i hele regionen av nordøst Wyoming.

I nærheten av tårnet finner vi et skilt som presenterer uniformistenes forklaring på hvor mye erosjon som har funnet sted. Geologene mener at toppen av tårnet (25%) ble eksponert for 40 millioner år siden, deretter det resterende sakte over lang tid frem til slik vi ser det i dag.

Hvorfor står «Devils Tower» den dag i dag?
Hvordan kan det da ha seg at tårnet står forsatt i dag, med kun små endringer i diameter og høyde?Man får si som Phillip Johnson, fra ID bevegelsen;

«when we go to national parks and momuments, we need to put on our «baloney detectors».

Hvordan vil man forklare at kun hard sandstein og myk leirskifer er erodert bort fra hele denne regionen over en periode på 40 millioner, av år uten noen betydelig erosjon på «Devils Tower»?

Man har kalkulert at med dagens erosjonrate ville kontinentene bli «ribbet» på kun 10 millioner år (Roth, 1998 s. 263-266). Denne beregningen tar riktig nok ikke høyde for faktorer som vil forsinke erosjonen, derfor er det mer riktig å si at det vil ta maksimum 50 millioner av år å erodere bort dagens kontinenter.
Så hvordan man kan påstå at «Devils Tower» kan stå nærmest uberørt etter påståtte 40 millioner års erosjon er en gåte. Dette sammenfalle ikke engang med uniformistenes egne teorier!

Storflommodellen gir en mye bedre forklaring på “Devils Tower”. Dette ser vi nærmere på i neste del av vår serie.

Kilde:
Flood by design, Mike Oard.