Jeg var hos tannlegen forleden. Faktisk en hyggelig opplevelse. Riktignok noe smertefull (bedøvelse er for feiginger), men likefullt en god opplevelse. Det er vakkert å se mennesker som har pasjon for sitt fag, og som blir oppglødd av faglige utfordringer. Det som for meg er en “problem tann”, ser det ut til at tannlegen anser som “dagens utfordring”, og man kan formelig se at engasjementet stiger.

Tannlegen min er godt opp i årene, men han har bevart sitt engasjement. Ikke vet jeg hvor mange ganer han har tittet inn i, men mer enn 40 år i “samme spor” har ikke kvelt engasjementet.

Tenk hvor mange mennesker som mister “gnisten”, og som egentlig bare eksisterer de siste tiårene av livet. Det var meningen de skulle leve for noe, ha en følelse av hensikt, og pasjon som holdt dem “levende”.

Det er nesten alltid en opplevelse å sitte i “stolen”. For det første synger tannlegen, men i tillegg kommer han alltid med noen artige fakta. Sist besøk fikk jeg vite at flaggermus kan spise “tusenvis” av mygg og knott i løpet av en natt, og at en “flaggermuskasse” på husveggen kan løse myggplagen. Og det stoppet ikke med mygg, men sannelig fikk jeg også en oppskrift for å få flott bort fra tomten.

Når jeg sitter i stolen tenker jeg ikke så mye på om alle fakta er korrekte. Jeg lar meg heller fascinere av en eldre mann som forsatt er “sulten” på ny lærdom.

Tenk på hva to timer hos tannlegen kan gjøre: eń ny tann, nye fakta å gruble over, og en påminnelse om at jeg må bevare det brennende engasjement, og lysten på ny kunnskap livet ut.

Vennlig hilsen
din bror i Kristus

Torstein